Tesla slapp Full Self-Driving (Supervised) v14.3.10 den 19. september 2026 i fastvare 2026.27.10, en Hardware 4-bygging for Nord-Amerika som dekker Model S, Model 3, Model X, Model Y og Cybertruck. To dager senere ligger den på 0,5 % av den sporede flåten, med 36 biler som tok den i bruk på skrivedagen.
Utgivelsesnotatene for FSD teller sytten punkter. Ikke ett eneste av dem er nytt.
Notatene ligner ikke på v14.3.9. De er identiske.
Lest opp mot v14.3.9, som kom tretten dager tidligere, den 6. september, er FSD-delen av v14.3.10 en ordrett gjengivelse — de samme sytten punktene, i samme rekkefølge, med samme ordlyd. Treningstrinnet med forsterkende læring, visjonsenkoderen, omskrivingen av MLIR-kompilatoren og dens «20 % raskere reaksjonstid», den enhetlige modellen på tvers av Actually Smart Summon, FSD og Robotaxi, fartsgrensen på 8 mph for Summon, spørsmålet om årsaken til inngripen, parkeringsnålen med sitt P-ikon — alt sammen sto allerede i notatene til forrige bygging.
Det inkluderer punktene v14.3.9 selv hadde overført fra v14.3.8. Omskrivingen av kompilatoren og 20 %-tallet har nå blitt trykket som nytt i tre bygginger på rad.
Dette er en vane snarere enn et uhell. Det samme skjedde ved v14.3.7, hvis notater var identiske med v14.3.6s. En leser som bedømmer en Tesla FSD-utgivelse ut fra lengden på utgivelsesnotatene, vil ta feil mesteparten av tiden.
Hva som faktisk er nytt i byggingen
Én ting, og det er ikke en FSD-funksjon. Fastvare 2026.27.10 bringer med seg Vehicle-to-Home med Powerwall: en Cybertruck kan nå dele batteripakken sin med en Powerwall for å forlenge nødstrømmen hjemme, satt opp under Charging › Powershare. Bilen må stå parkert, være koblet til en kompatibel Wall Connector og holdes over en utladingsgrense som eieren angir. TeslAnt dekket funksjonen og hva den korrigerte om maskinvarekravene til Powershare da den begynte å rulle ut.
Automatic Collision Evasion dukker også opp som en egen overskrift, men den kom med v14.3.9 og er ført videre også her.
Den ærlige oppsummeringen av v14.3.10 er dermed at det er en bygging med feilretting og finjustering. Det er mønsteret som omtalen av v14.3.9 pekte ut som verdt å se etter — en oppfølgingsutgivelse innen fjorten dager — og tretten dager ble fasiten.
Hvor Europa og Oseania står
14.3-grenen er ikke én utrulling. Den er tre, på ulike versjoner og ulike kontinenter.
| Fastvare | FSD-versjon | Region | Utgitt | Flåte |
|---|---|---|---|---|
| 2026.27.10 | 14.3.10 | Nord-Amerika | 19. sep. 2026 | 0,5 % |
| 2026.28.5 | 14.3.9 | Australia, New Zealand | 16. sep. 2026 | — |
| 2026.27.300 | 14.2.2.6 | Europa | 15. sep. 2026 | 1,5 % |
To av dem er verdt å utdype. Australia og New Zealand fikk v14.3.9 i 2026.28.5, med regionsspesifikke advarsler om hull i veien og fartshumper i notatene — dette er en nyere FSD-versjon som når biler som allerede har kjørt FSD i et år der nede, ikke FSD som ankommer dit.
Europa er unntaket. Den gjeldende grenen der er 2026.27.300, en feilrettingsutgivelse som bærer FSD 14.2.2.6 — fortsatt mer enn én punktutgivelse bak Nord-Amerika, og etterfølgeren til 2026.27.200-byggingen som leverte EUs tilbakekallingstiltak. Med 1,5 % av flåten er den foreløpig mer utbredt enn den nyere nordamerikanske byggingen.
En europeisk eier som leser notatene til v14.3.10, leser om en versjon bilen deres ikke vil se på en god stund.