Europaparlamentet har avgitt sine første formelle stemmer for å myke opp regelen om at nye biler ikke skal slippe ut CO₂ fra 2035. 22. oktober 2026 støttet industrikomiteen (ITRE) sentrumsgruppenes kompromiss med 49 mot 27 stemmer, mens fem avsto, og transportkomiteen (TRAN) med 27 mot 18, mens én avsto, meldte dpa. Kompromisset, som forhandlerne fra EPP, S&D og Renew Europe ble enige om 20. oktober, setter 2035-målet til et kutt på 95% sammenlignet med 2021, der inntil 7,5 prosentpoeng kan komme fra klimavennlig stål produsert i Europa.
Slik fordelte stemmene seg i komiteene
| Komité | For | Mot | Avsto |
|---|---|---|---|
| Industri, forskning og energi (ITRE) | 49 | 27 | 5 |
| Transport og turisme (TRAN) | 27 | 18 | 1 |
I begge komiteene stemte EPP, Sosialistene og demokratene (S&D) og Renew Europe for. Nei-stemmene kom fra begge ytterkanter av salen: ECR, Patrioter for Europa og Suverene nasjoners Europa på høyresiden, og De grønne/EFA og Venstregruppen på den andre siden. I transportkomiteen stemte ett finsk medlem fra Venstregruppen ja, mens en litauisk representant fra De grønne avsto, ifølge dpa.
Jens Gieseke (CDU), EPPs transportpolitiske talsperson og en av forhandlerne, sa at bilprodusentene trenger fleksibilitet og forutsigbarhet. Vivien Costanzo (SPD) fra S&D kalte teksten et kompromiss og sa at strenge «Made in EU»-regler bør følge snart. Michael Bloss fra De grønne anklaget sosialdemokratene og de konservative for å støtte forbrenningsmotoren og bremse elektrifiseringen av transporten.
Hva kompromisset inneholder
Tallet på 95% inkluderer ståltillegget. En bilprodusent som utnytter hele tillegget, trenger bare et kutt på 87,5% i målte utslipp, slik Reuters beskrev avtalen da den ble inngått. Reuters omtalte også de øvrige vilkårene:
| Regler for personbiler | Kommisjonens forslag, desember 2025 | Kompromisset støttet av komiteene |
|---|---|---|
| Mål for 2035 | 90% kutt, resten kompensert med lavkarbonstål fra EU og rent drivstoff | 95% kutt, inntil 7,5 prosentpoeng av dette fra grønt EU-stål |
| Mål for 2030 | 55% kutt, beregnet som snitt over 2030–2032 | 55% kutt, beregnet som snitt over 2029–2031 |
| Fornybart drivstoff | Kreditt verdt inntil 3 prosentpoeng | Biler som går på det, kan telle som nullutslippsbiler |
| Superkreditter | Elbiler under 4,20 m | Små, rimelige og særlig effektive elbiler |
Hva det betyr for Tesla i Europa
Hver Tesla som selges i Europa, er en elbil, så Tesla oppfyller enhver versjon av disse målene. Reglene påvirker selskapet gjennom markedet for utslippskreditter: en bilprodusent som ligger over målet sitt, kan slå sammen bilparken sin med en produsent som kun selger elbiler, og betale for hjelpen. Et 2030-mål beregnet som snitt over tre år, nullutslippsstatus for biler på fornybart drivstoff og bredere superkreditter reduserer alle hvor mye en etternøler må kjøpe. Teslas globale inntekter fra regulatoriske kreditter var 113 millioner dollar i tredje kvartal, mot 417 millioner dollar året før, ifølge selskapets kvartalsresultater.
Også bestemmelsen om superkreditter er endret. Kommisjonens lengdegrense på 4,20 m utelukket alle Tesla-modeller, siden både Model 3 og Model Y er lengre. Kompromisset legger til «særlig effektive» elbiler uten å definere dem. Målt etter energiforbruk vil begge Tesla-modellene være aktuelle kandidater, men ingen terskel er publisert.
Hva skjer videre
De to komiteavstemningene er ennå ikke parlamentets standpunkt. Miljøkomiteen (ENVI), som har hovedansvaret, stemmer tidlig i november, og hele parlamentet ventes å vedta sitt standpunkt i desember. Deretter må parlamentet bli enig med medlemslandene om den endelige teksten, og der støtter Frankrike og Tyskland et kutt på 90% uten kompensasjonsordninger. Inntil begge parter har vedtatt en ny tekst, gjelder fortsatt målet på 100% som ble vedtatt i 2023.