En fjerdedel av de offentlige laderne i Hampshire er slått av, og fire fylkeskommuner fører ingen feilstatistikk

En innsynsbegjæring etter den britiske offentlighetsloven (FOI) til 17 engelske fylkeskommuner har gitt den typen svar som forklarer hvorfor offentlig lading fortsatt føles som et lotteri: flere av dem vet ikke om deres egne ladere virker.

Close Brothers Motor Finance sendte begjæringene. Fire fylkeskommuner — Lancashire, West Sussex, Nottinghamshire og Essex — svarte at de ikke har noen data om feil eller driftssikkerhet i det hele tatt. West Sussex var tydeligst på hvorfor: driftsdataene tilhører operatøren Connected Kerb og er derfor ikke informasjon myndigheten sitter på.

Tallet fra Hampshire

Hampshires fjerdedel av nettet er overskriften, men fordelingen betyr mer enn totalen. Bare 12 av de 39 var ute av drift av andre grunner enn en bevisst avstenging. De andre 27 ble slått av med hensikt fordi for få brukte dem.

Det er et annet problem med en annen løsning. En ødelagt lader er en vedlikeholdssvikt. En lader som er slått av på grunn av lav bruk, er en plasseringssvikt — noen satte en stolpe der etterspørselen ikke var, og fastleddet på måleren løp videre. Fylkeskommunene installerte svært mye utstyr langs gatene med investeringstilskudd som ikke dekket driftskostnaden for en tom ladeplass.

Datahullet er den egentlige regelverkshistorien

Britiske Public Charge Point Regulations (forskrift om offentlige ladepunkter) pålegger operatører å vedlikeholde ladepunkter og rapportere om driftssikkerhet. Close Brothers-rapporten anslår at 4% av operatørene oppfyller disse kravene til driftssikkerhet — 96% gjør det ikke. Når myndigheten som eier anlegget sier at tallene tilhører leverandøren, finnes det ingen i kjeden en bilist kan holde til en standard.

Northumberland og Surrey viser at dette ikke er uunngåelig. Overvåking hver time av 487 ladere med 97% oppetid er en fylkeskommune som behandler nettet som infrastruktur den drifter, ikke som maskinvare den en gang kjøpte.

Hvorfor dette også rammer Tesla-eiere

Lading på Supercharger er ikke det utsatte punktet her. Det utsatte punktet er den store minoriteten av britiske husholdninger uten egen parkeringsplass utenfor gata, der en ladestolpe fra fylkeskommunen er hjemmeladeren. En Tesla-eier i den situasjonen betaler offentlige priser hver natt og er avhengig av en ladeplass som et regneark et sted kan ha slått stille av.

Det slår også inn på etterspørselssiden. I samme undersøkelse svarte 52% av bilistene at de aldri bruker offentlig lading, og pekte på sikkerhet (17%), pris (13%), opptatte eller utilgjengelige ladere (10%) og upålitelighet (8%). Det er et problem for bruktmarkedet for elbiler like mye som for nybilmarkedet, i et land der brukte elbiler nå selges på 25 dager og Tesla har tre av topp ti. Bilene går unna. Det den neste kjøperen bekymrer seg for, er infrastrukturen.

Hva du kan ta med deg

Er du avhengig av fylkeskommunal gatelading i England, er den praktiske lesningen at driftssikkerheten varierer med fylket snarere enn med operatørens merkenavn, og at fire fylkeskommuner ikke kan fortelle deg sin egen statistikk fordi de ikke fører den. Apper som samler laderstatus fra brukerne, gjør jobben eieren av anlegget ikke gjør.

John Cassidy, administrerende direktør i Close Brothers Motor Finance, framstilte funnet som et tillitsproblem snarere enn et maskinvareproblem. Ut fra dette er det begge — og den målbare halvparten blir ikke målt.