LG Energy Solution starter produksjonen i Lansing. Tesla-cellene til Megapack kommer i 2027.

LG Energy Solution har startet produksjonen ved battericellefabrikken sin i Lansing i Michigan. Fabrikken er viktig for Tesla av en helt konkret grunn: fra 2027 blir den den amerikanske kilden til litiumjernfosfat-cellene som går inn i Megapack 3.

Hva fabrikken er

Anlegget var opprinnelig planlagt som en tredje fabrikk i joint venture-selskapet Ultium Cells sammen med General Motors. LGES kjøpte ut GMs eierandel i en avtale som ble sluttført i mai 2025, da byggingen allerede var 98 % ferdig, og bygget om den halvferdige fabrikken for en bredere kundeliste. Det er det strategiske poenget med anlegget: det er ikke lenger avhengig av opptrappingen hos én enkelt bilprodusent.

Tesla-kontrakten

Tesla er LFP-kunden, og avtalen er uvanlig godt dokumentert for en celleleveranse. Amerikanske myndigheter bekreftet i mars 2026 at Tesla var den tidligere unavngitte kjøperen bak LGES' LFP-ordre på 4,3 milliarder dollar. Kontrakten løper fra 1. august 2027 til 31. juli 2030, med bestemmelser om forlengelse så langt som til 2037.

Cellene er prismatiske LFP-celler bygget for stasjonær energilagring snarere enn for biler, og de skal inn i Megapack 3-enheter som bygges ved Teslas Megafactory i Brookshire i Texas, vest for Houston — fabrikken som startet produksjonen av Megapack 3 den 6. august og som er dimensjonert for 50 GWh i året. Teslas celleinnkjøp fra Lansing starter i 2027, så ingenting sendes til Tesla på produksjonens første dag.

Motivasjonen er forsyningskjeden, ikke kjemien. LFP til nettlagring har i overveldende grad vært en kinesisk forretning, med CATL som dominerende leverandør, og de amerikanske tollsatsene på kinesiske celler har steget. Celler bygget i Michigan holder Megapack-kostnadene forutsigbare og gjør det lettere for produktet å kvalifisere under reglene for innenlandsk innhold. Det er lagringssidens motstykke til at LGES utvider linjene sine i Nanjing for å møte etterspørselen etter Model Y — samme leverandør, som betjener Tesla fra hver sin side av tollmuren.

Tesla er ikke den eneste kunden i Lansing. Kraftselskapet DTE Energy tar også LFP-celler, og NMC-produksjon for Toyota er planlagt, til den elektriske Highlander-modellen for modellåret 2027 som Toyota setter sammen i Georgetown i Kentucky.

Hvorfor europeiske lesere bør bry seg

Megapack er ikke et europeisk forbrukerprodukt, og ingen Model Y får en celle fra Lansing. Relevansen ligger i hva avtalen sier om Teslas energivirksomhet og om LFP-kapasitet utenfor Kina.

Teslas lagringsdivisjon har blitt den delen av selskapet som vokser uten å være avhengig av etterspørselen etter biler, og den har vært begrenset av tilbudet snarere enn av etterspørselen. Sett de to fabrikkene side om side, og begrensningen blir synlig: Tesla kan sette sammen 50 GWh Megapack 3 i året i Texas, og Lansing er en cellekilde på 35 GWh som forsyner dem. En treårskontrakt med opsjon som løper til 2037 er Tesla som låser den forsyningen. LGES sier selskapet sikter mot mer enn 50 GWh nordamerikansk LFP-kapasitet innen slutten av 2026, fordelt på fem anlegg, både heleide og joint ventures.

For Europa er overføringsverdien konkurransemessig. Hver gigawattime ikke-kinesisk LFP-kapasitet som kommer i drift, setter en referansepris for cellene som europeisk energilagring — og etter hvert europeiske elbiler i inngangsklassen — skal bygges av. Tesla står bak en stor del av den kapasiteten — og gjør det i Michigan i stedet for i Grünheide.