Fra 29. november 2026 kan ingen ny biltype godkjennes for salg i Den europeiske union uten et miljøpass for kjøretøy. Kravet kommer fra Euro 7 — forordning (EU) 2024/1257, vedtatt i april 2024 — og det er første gang EUs utslippslovgivning strekker seg forbi eksosrøret for å dekke hva batteriet i en elbil gjør gjennom levetiden.
Datoen gjelder nylig godkjente typer. Modeller som allerede er typegodkjent, fortsetter uendret fram til 29. november 2027, når kravet utvides til hver ny bil og varebil som selges.
Hva passet faktisk er
Miljøpasset for kjøretøy er en oversikt per bil over miljøytelsen ved registrering. Det må inneholde bilens grenseverdier for forurensende utslipp, CO2-tall, drivstoff- og elektrisk energiforbruk, elektrisk rekkevidde og batteriholdbarhet.
Det er ikke et dokument som leveres til en myndighet og deretter glemmes. De statiske parameterne må være tilgjengelige gjennom en QR-kode inne i bilen, og skjermen i bilen må vise sanntidsdata fra de innebygde overvåkingssystemene — forbruksverdier over levetiden og, for alt med et drivbatteri, batteriets helsetilstand.
Det siste punktet er det som endrer seg for eierne. Batteriets helsetilstand er i dag et tall du utleder fra rekkevidden, betaler en tredjepart for å måle, eller tar selgerens ord for. Euro 7 gjør det om til en avlesning bilen må offentliggjøre.
Ikke det samme som batteripasset
To EU-pass kommer innen femten måneder fra hverandre, og de er ulike virkemidler. Batteripasset som starter 18. februar 2027 kommer fra batteriforordningen, hører til selve batteripakken og inneholder kjemi, råvarenes opprinnelse, karbonavtrykk og andel resirkulert materiale. Miljøpasset for kjøretøy kommer fra Euro 7, hører til kjøretøyets typegodkjenning og beskriver hvordan bilen presterer. En ny elbil som selges i 2027, vil ha begge deler.
Minstekravene til holdbarhet
Euro 7 fastsetter også minstenivåer for ytelse som et drivbatteri må holde:
| Kjøretøy | Etter 5 år / 100 000 km | Etter 8 år / 160 000 km |
|---|---|---|
| Biler (M1) | 80% | 72% |
| Varebiler (N1) | 75% | 67% |
Dette er juridiske minstekrav for typegodkjenning, ikke garantivilkår, og de binder typen snarere enn den enkelte bilen. Fram til nå har produsentens batterigaranti vært det eneste tallet av sitt slag i markedet.
For å sette dagens maskinvare i sammenheng med disse tallene: Aviloos rapport om mer enn 500 000 batteritester plasserer medianen for helsetilstand i Tesla Model Y på 90,3 % etter 150 000 km — komfortabelt over åtteårsgrensen, ved en kilometerstand som ligger forbi den.
Hva det betyr for Tesla og europeiske eiere
Tesla selger inn i EU på europeiske typegodkjenninger, så hver ny Tesla-type som godkjennes fra slutten av november, må produsere et miljøpass og vise batteriets helsetilstand i bilen. Tesla eksponerer allerede mer diagnostikkdata enn de fleste produsenter, og batteripakkene har gjort det bra i tester, så etterlevelsesbyrden ser lettere ut for Tesla enn for produsenter som har foretrukket å holde degraderingsdata skjult.
Konkurranseeffekten kan bety mer enn etterlevelseseffekten. Når hver ny bil offentliggjør et sammenlignbart tall for helsetilstand, blir batterilevetid en spesifikasjon kjøperne kan sjekke — og bruktmarkedet, der usikkerheten om batteripakken gjør mest skade på restverdiene, får en standardisert referanse.
Euro 7 er bredere enn dette — den innfører også EUs første grenser for partikkelutslipp fra bremser og dekkslitasje, som særlig berører tunge elbiler. Men passet og batteriavlesningen i bilen er de delene som er synlige fra førersetet.