Europaparlamentets transportkomité skulle etter planen stemme over EUs «autopakke» 5. oktober. Det skjer ikke. Avstemningen er utsatt med rundt to uker, mens avstemningen i plenum fortsatt er planlagt i november.
Den oppgitte grunnen er at partiene på sentrumplattformen trenger mer tid til å bli enige seg imellom. Det er prosedyrespråk for en uavklart uenighet, og det er verdt å være presis om hva uenigheten faktisk gjelder — for det er ikke tallet i overskriften.
Hva pakken ville gjort
Kommisjonens forslag erstatter kravet om at nye biler i 2035 skal slippe ut 100 % mindre CO2 enn 2021-nivået, med et kutt på 90 %. I flåtesammenheng betyr det 11 gram per kilometer i stedet for null. Slik electrive tolker det, kan noe i retning av 27 % til 29 % av nyregistreringene etter 2035 fortsatt være biler med forbrenningsmotor, ladbare hybrider eller biler med rekkeviddeforlenger.
Den delen er ikke ny, og dette nettstedet har tidligere redegjort for hva som er og ikke er avklart om 90 %-målet. Poenget som bør gjentas: Dette er et forslag. Inntil Parlamentet og Rådet vedtar det, er 100 %-kravet som ble vedtatt i 2023 fortsatt loven.
Betingelsene er det striden handler om
Kommisjonen tilbød ikke de 10 % som et fritt handlingsrom. Den knyttet betingelser til dem, og det er disse betingelsene de konservative protesterer mot.
| Betingelse | Hva den gjør |
|---|---|
| Kreditter for lavkarbonstål fra EU | Opptil 7 % av referansemålet |
| Klimanøytrale drivstoff | Opptil 3 %, gjennom verifisert biodrivstoff og e-drivstoff |
| Superkreditter for små elbiler | Fordelaktig flåteregnskap for elektriske biler under 4,20 m |
| Delmål | Fordelt over 2030–2032 i stedet for faste årlige trinn |
| Mål for bedriftsflåter | Konkrete krav til elektrifisering fra 2030 |
| Battery Booster | €1,5 billioner til batteriproduksjon i EU |
| Administrativ lettelse | €706 million i året i redusert byråkratisk byrde |
Det europeiske folkepartiet, der Jens Gieseke (CDU) er saksordfører for saken i transportkomiteen, har kritisert betingelsene som er knyttet til oppmykningen. Oppmykningen av målet og prisen for den oppmykningen forhandles som én helhet, og derfor var en utsettelse på to uker enklere enn en avstemning.
Hvorfor en Tesla-eier bør bry seg om detaljene
To av disse klausulene berører Tesla direkte, og ingen av dem er 2035-datoen.
Den første er superkreditten for elektriske biler under 4,20 meter. Tesla selger ingenting i Europa i nærheten av den størrelsen — Model 3 er rundt 4,72 m og Model Y rundt 4,79 m. En mekanisme som gir produsenter ekstra flåtekreditt for små elektriske biler, belønner Dacia, Leapmotor, Citroën og den kommende bølgen av by-elbiler til under €25 000, og gir Tesla ingen fordel i det hele tatt. Det er industripolitikk rettet mot et segment Tesla har valgt å ikke gå inn i.
Den andre er samsvarspoolen. Et mål på 90 % med fleksibilitet er et mindre strengt mål, og et mindre strengt mål reduserer hva en produsent vil betale en annen produsent for hjelp til å oppfylle det. Tesla har tjent reelle penger på å selge den hjelpen, og poolen har allerede blitt tynnere — Porsche forlot Volkswagen-poolen til fordel for XPeng i august. Jo svakere forpliktelsen for 2035 er, desto mindre er den samlede kreditten verdt.
Hva du bør følge med på
Komitéavstemningen, om rundt to uker, deretter plenum i november. Kvoten for firmabiler er fortsatt den andre pågående konflikten. Ingenting er lov før begge kamrene har stemt, og den endelige teksten kan fortsatt gå i begge retninger.