Tyske ADAC har publisert en måling av hvor mye strøm en elbil faktisk sløser bort under lading på vekselstrøm, og forskjellen mellom den beste og den dårligste metoden er stor nok til å endre hva du bør installere hjemme. Lading av fem biler på en wallbox med full effekt holdt tapet under 7%. De samme bilene ladet fra en vanlig stikkontakt hadde tap på opptil 24.2%.
Ladetap er differansen mellom energien måleren din registrerer og energien som når batteriet. Forskjellen forsvinner i ombordladeren som gjør vekselstrøm om til likestrøm, i motstanden i kabelen og i bilens elektronikk og termostyring, som går hele økten igjennom. Du betaler for alt sammen.
Tallene
| Lademetode | Tapsnivå |
|---|---|
| Wallbox på 11 eller 22 kW | under 7% |
| Vanlig stikkontakt (Schuko) | opptil 24.2% |
Det dårligste enkeltresultatet kom fra en Mercedes CLA 350 EQ, som tapte 24.2% av energien den trakk da den ble ladet fra en vanlig stikkontakt. Den samme bilen tapte 6.9% på en wallbox — en forskjell på mer enn 17 prosentpoeng med identisk maskinvare, der bare måten strømmen ble levert på var endret.
Renault 5 skilte seg ut i motsatt retning, med de laveste tapene både ved høy ladeeffekt og ved lading på overskuddsstrøm fra solceller.
Hvorfor stikkontakten er så mye dårligere
En vanlig stikkontakt gir rundt 2.3 kW, en wallbox gir 11 eller 22 kW. Bilens eget forbruk — lavvoltsystemer, termostyring av batteriet, ombordladerens faste tap — går like lenge som ladeøkten, og ved 2.3 kW varer økten fem til ti ganger lenger. Det samme faste forbruket fordeles på langt færre leverte kilowattimer, og sluker dermed en mye større andel av totalen.
ADAC testet også lading på solcelleoverskudd, der tilgjengelig effekt varierer med sola. Lading med lav PV-effekt havner mellom de to ytterpunktene av samme grunn.
Hva det koster
En bil som bruker 16 kWh/100 km og kjører 15,000 km i året trenger rundt 2,400 kWh i batteriet. Med 7% tap kjøper du omtrent 2,580 kWh; med 24% rundt 3,160 kWh. Det er cirka 580 kWh i året som varmer opp kabelen og bilelektronikken din i stedet for å flytte deg. Over levetiden til en wallbox henter effektivitetsgevinsten alene inn en betydelig del av installasjonskostnaden, før du regner inn tiden du sparer på å lade fem til ti ganger raskere.
Hva det betyr i Europa
ADAC testet under tyske forhold, men fysikken er den samme overalt. Alle europeiske markeder tilbyr de samme to alternativene hjemme — en 230 V stikkontakt på rundt 2.3 kW, eller en veggmontert lader på 11 eller 22 kW — og tapsandelen følger effektnivået, ikke landet.
Det som varierer, er regnestykket. Høye strømpriser for husholdninger gjør at wallboksen betaler seg raskest, og støtteordninger til installasjon korter ned nedbetalingstiden fra den andre siden. UK har nå en lavere momssats på strøm hjemme enn på offentlig lading, noe som øker forskjellen ytterligere.
Sikkerhetsargumentet
ADACs anbefaling handler ikke bare om effektivitet. En vanlig stikkontakt og kursen bak den ble aldri konstruert for et sammenhengende uttak over mange timer nær merkegrensen, og det er nøyaktig det vedvarende lading på 2.3 kW er. Derfor kaller ADAC husholdningskontakten en nødløsning snarere enn en ladeløsning — en Notnagel, som det heter på tysk.
For alle som lader jevnlig hjemme er konklusjonen enkel: en fast installert wallbox viser seg å være både billigere og tryggere, og nødladekabelen hører hjemme i bagasjerommet, til de gangene det ikke finnes noe annet.