Den britiske regjeringen forbereder seg på å vanne ut det sentrale målet i mandatet for nullutslippskjøretøy (ZEV), ifølge flere rapporter. Andelen helelektriske biler som produsentene må selge innen 2030, vil falle fra 80 % til 50 %, mens hybrider får en større rolle i overgangen. Avgjørende er at hovedpolitikken blir stående: nye rene bensin- og dieselbiler skal fortsatt forbys fra salg i 2030.
Hva som endres
ZEV-mandatet fastsetter en stigende årlig kvote for andelen av hver bilprodusents nybilsalg som må være nullutslipp, med bøter for dem som ikke klarer det. Den rapporterte reformen lar den årlige innstrammingen stå, men senker sluttpunktet, og letter den bratteste delen av stigningen mot slutten av tiåret.
| År | Påkrevd helelektrisk andel |
|---|---|
| 2025 | 28% |
| 2026 | 33% |
| 2030 (gjeldende) | 80% |
| 2030 (foreslått) | 50% |
Tallet på 33 % for 2026 er i seg selv et betydelig hopp fra kravet for 2025, og det er det kortsiktige presset produsentene har klaget mest over. En formell kunngjøring med detaljer om endringene ventes i ukene som kommer.
Hvorfor regjeringen trekker seg tilbake
Society of Motor Manufacturers and Traders (SMMT) har hevdet at de økonomiske forholdene for å levere EV-vekst i 2026 er langt mer krevende enn noen forutså da mandatet ble utformet for omtrent fem år siden. Etterspørselen har ikke steget så raskt som kvoten forutsatte, noe som gjør bilprodusentene utsatt for bøter eller tvinger dem til å gi store rabatter for å få solgt nok elektrisk lagerbeholdning. Å utvide rollen til hybrider gir bransjen en mindre risikofylt vei til etterlevelse mens ladenettet og prisene tar igjen.
Hva det betyr for europeiske eiere og Tesla
Tesla er en av de få store bilprodusentene som ikke selger annet enn elektriske kjøretøy, så et mykere mandat virker begge veier. På den ene siden trengte Tesla aldri kvoten for å selge EV; på den andre siden har mandatet i praksis tvunget rivaliserende merker til å skyve frem elbiler de ellers kanskje hadde utsatt — og til å kjøpe etterlevelseskreditter fra rene EV-produsenter. Et lavere mål for 2030 reduserer denne innebygde medvinden.
For kjøpere er den praktiske kortsiktige effekten beskjeden. Forbudet mot nye bensin- og dieselbiler fra 2030 forblir det faste punktet i horisonten, så den langsiktige reiseretningen er uendret. Det som endrer seg, er intensiteten i produsentenes rabatter mellom nå og 2030: dersom bilprodusentene står overfor en mildere kvote, kan de aggressive EV-tilbudene som delvis er drevet av etterlevelsespress, avta. Storbritannias holdning betyr også noe som et signal — det er det største bilmarkedet i Europa som offentlig trekker seg tilbake fra et midlertidig EV-mål, og andre regjeringer som vurderer sine egne mandater, vil følge med.
Konklusjonen
Inntil den formelle kunngjøringen kommer, er tallet fra 80 % til 50 % en rapportert plan snarere enn lov. Men retningen er klar: Storbritannia har til hensikt å beholde målet for 2030, men å jevne ut veien dit.