Porsches nye toppsjef har sagt høyt det tallene i selskapet har antydet i to år. I et intervju med Frankfurter Allgemeine Zeitung publisert 4. august 2026 sa Michael Leiters — som overtok som konsernsjef i Porsche AG 1. januar 2026 etter å ha ledet McLaren — at Porsche ikke kan overleve alene i sin nåværende form.
Argumentet for å bli værende i konsernet
Leiters var ikke så mye fatalistisk som han argumenterte for størrelse. Porsche er ifølge ham avhengig av felles investeringer og stordriftsfordeler innenfor Volkswagen Group, og det er nettopp den koblingen som gjør at en produsent av dette volumet i det hele tatt kan finansiere et komplett modellprogram. Han pekte på Audi som en nøkkelpartner, sa at Porsche vil utnytte dette felles potensialet enda mer, og beskrev arbeidsforholdet til Volkswagen Group-sjef Oliver Blume og Audi-sjef Gernot Döllner som utmerket.
Den praktiske versjonen av argumentet ligger allerede i produktplanen. Neste Macan med forbrenningsmotor, som kommer i 2028 eller 2029, ventes å bidra merkbart til omsetning og lønnsomhet — og den bygger på konserntekniske løsninger framfor en plattform kun for Porsche.
Den elektriske 718 overlever, og det gjør Taycan også
For alle som følger Porsches elektriske modellprogram, ryddet intervjuet to åpne spørsmål av veien.
Den elektriske 718 kommer. Leiters hadde vært offentlig skeptisk til den, men landet på det motsatte: «Når det gjelder den elektriske 718, har vi kommet til at vi bygger modellen — fordi det er den økonomisk beste løsningen, og fordi det blir en fantastisk bil.» Den deler plattform med den kommende elektriske Audi TT, som er argumentet om konsernsynergier komprimert til én beslutning.
Taycan blir også værende, med færre versjoner. «Vi planlegger ikke å legge ned Taycan på kort sikt», sa Leiters. «Vi har investert mye i modellen og vil se hvordan etterspørselen utvikler seg.» Å kutte varianter i stedet for hele bilen er mønsteret han bruker på tvers av programmet.
Ni tusen stillinger, fordelt over ti år
Omstillingen som ligger under alt dette, er omfattende. Porsches Zukunftspakt fjerner nesten 9 000 stillinger, og opptil 5 000 til kan bli berørt, fordelt over ti år. Leiters kalte pakken smertefull, men balansert, og en avtale med bedriftsutvalget garanterer sysselsetting fram til 2035 — mekanismen som gjør et overskriftstall til naturlig avgang framfor masseoppsigelser.
Internt vil han drive Porsche mer som en mellomstor bedrift, med mindre og mer selvstendige enheter. Den underforståtte diagnosen er at de siste to årene kostet Porsche like mye smidighet som margin.
Hva Porsche vil ha fra Europa
Leiters brukte også intervjuet til å presse på det europeiske regelverket. Opptrappingen av elektrisk mobilitet går ifølge ham ikke så raskt som man la til grunn da EU satte CO2-målene sine, og han ba om mer fleksibilitet sammen med støtte til fornybare og syntetiske e-drivstoff.
Det treffer en levende debatt, ikke et tomrom. EUs motorregler for 2035 er allerede til vurdering, med et kutt på 90% luftet i stedet for fulle 100%. Porsche er heller ingen nøytral part i saken: selskapet har investert i produksjon av syntetisk drivstoff i Chile, og fleksibiliteten det ber Brussel om, ville forlenge levetiden til de forbrenningsbilene som i dag betaler for elbilene.
For europeiske kjøpere er den praktiske lesningen smalere enn overskriften. Ingenting her endrer hva som selges — Taycan fortsetter, og den elektriske 718 er nå bekreftet framfor avlyst. Det som endrer seg, er begrunnelsen bak bilene: et Porsche som åpent lener seg på Audi-plattformer og konsernstørrelse, er noe annet enn merket som i tiår insisterte på sin egen ingeniørkunst.